Deviant Login Shop  Join deviantART for FREE Take the Tour
×

:iconthetourist93: More from thetourist93


More from deviantART



Details

Submitted on
May 5, 2011
File Size
17.8 KB
Link
Thumb

Stats

Views
169
Favourites
2 (who?)
Comments
4
Downloads
2
×
Og da er alt som det skal være
På denne lille jord
Hvor menneskene og snikmorderne bor.
Tjohei!
For deg og meg og trilleduesmetten!
Høgt oppi Korsfarerland
Der bor det en gammel mann
Han eier ingen senger
Men har mange sokker og bøtter og spann,
Og oppi dem har han masse penger,
Som han egentlig ikke trenger,
Vi skal sørge for at han får brukt dem fort,
Når en snikmorder kommer inn, kledd i sort,
Og en annen kommer via vinduet inn,
Og tar seg et glass med vin,
Og surrer den sorte snikmorderen inn i en gardin,
Gardinen var laget av glass,
Og det satte virkelig alle sammen på plass,
Den gamle mannen har masse kjellerplass,
Og nedi der hadde han en gammal dass,
Opp av dassen kom det noe gult,
Det var en glemt og hemmelig kult,
Baki skyggene ventet kulten på mai,
De sang salmen "Kjære Bjørk, Gi Oss En Hai",
Mannen ble helt på gråten av deres dans,
Han synes den vekket hans sjette sans,
Den sorte sniken i gardinen fant en ost,
Den andre snikmorderen fant en kost,
Med den skapte han slik furore,
Så kulten i kjelleren ringte Al Capone,
Capone var opptatt, så de ringte Corleone,
Det var da de fant ut at de egentlig ikke hadde telefon,
Og da følte de seg som sauene til han Jon,
Jon pleide å rulle sauene sine i fjon,
Da så de ut som en anemon,
Oppe i gangen kom en gasse inn,
Den gumlet på en aubergine,
Han synes den var riktig så fin,
Han hadde sett den i et magasin,
Magasinet het noe veldig rart,
"Grukkespraken kommer snart",
Det magasinet var det få som kjente til,
Mest fordi det var laget av sild,
For redaktøren hadde aldri hørt om makrell i tomat,
Han var akkurat så lat,
Han hadde imidlertid oppfunnet dynamitt,
Og hadde et barskap som var hvitt,
Inne i det gjemte han en madrass,
Som han hadde fylt med grass,
På den lå hans gamle bestemor i en døs, hoylalalahoi!
I sine yngre år var hun ganske løs,
Ja, hun var rett og slett en tøs,
Redaktøren hadde et bilde av Satan,
Han synes han var en riktig sjarlatan,
For han sa hele tiden: "Mat han!",
På fiskebrygga stod en kar,
Under brygga lå Gunda klar,
Hun var alle fiskers far,
Ingen av dem så de kulete ertene,
Det var synd, for de var snertne,
Ut av intet angrep de med tertene,
Gunda og karen i vannet falt,
De trodde deres dager var talt,
Men den svarte snikmorderen kom trillende ned,
Og hadde med seg et digert tre,
Han fisket dem opp i en fei,
De hadde med seg trettifire sei,
Da ble det middag til dem alle tre,
Hostesaft og bjørkeved,
Den andre snikmorderen ble ordentlig vred,
Fordi han ikke fikk være med,
Han planla så en konspirasjon,
Sammen med sin partner, Trond,
Åh nei, tenkte kulten så,
Vi kan ikke se fargen grå,
Og uten den kan vi aldri danse mer,
Med vår tamme oter,
Oteren hadde stukket av,
Kulten stilte altfor høye krav,
I samsvar med den indre byråkrat,
Derfor følte oteren et indre hat,
Så han sluttet seg til snikmorderens plott,
Noe snikmorderen likte godt,
For å feire åpnet han en flaske øl,
Men opp av den kom en trost, så det ble søl,
Han ble sur og rev av alle trostens fjær,
Og gjorde dem om til søndagsklær,
Dessverre var han ikke en troende mann,
Han hadde jo sin egen sand,
Han tilba den hver eneste dag,
Den var i sin egen hellige bag,
Han beskyttet den fra alt som kunne gå og krype,
Spesielt den skumle djevel-nype,
Djevelnypa var stor og svær og hadde en personlig hær,
Som alle var kledd i grønt lær,
De var militærets skjulte side,
Og ble oppdaget akkurat så vidt i tide,
For tidevannet var på vei,
De måtte få tak i en blei,
Men den fantes ikke lenger,
Ikke en gang for kjempemange penger,
Snikmorderen følte seg helt desperat,
Han satte seg og spiste mat,
Mat roet hans stakkars nerver,
Så han sa til sin tjener: "Servér!",
Dessverre hadde tjeneren tallerkenfobi,
Dessuten hatet han alle som het Tobi,
Og dette ble fort et problem,
Når han de kalte Tobi kom opp fra en kjellerlem,
Tobi var en flamsk buddhist,
Og det var lenge siden han hadde spist,
Så han tok med seg sin bue og gikk på jakt,
Det ble rett og slett mye slakt,
Veggtepper, stumtjeneren og en frakk,
Snikmorderen overrasket alle ved å si "Takk",
Med et smil: "Jeg har alltid ønsket meg en stekt frakk!"
Tobi kastet sitt bytte til ham,
Snikmorderen fanget det med en kam,
Og ba tjeneren steke det med SPAM,
Da tjeneren puttet byttet i panna sa det BAM,
For i frakken lå det nemlig dynamitt,
Og pulveret i veggene var hvitt,
Alle så ut som noen snømenn,
Og Tobi var ikke lenger noens bestevenn,
Stakkar karen var riktig deprimert,
Alle papirene hans ble makulert,
Til og med hans nye bok,
Som han hadde gledet seg til, men også den de tok
Boka handlet om polske kaker,
Hans far var nemlig en tyrkisk baker,
Som hadde funnet opp den ultimate oppskrift,
På hvordan bake kaker med linjeskift,
Det var mange som ville drepe for denne hemmelighet,
Og grave den ned, så ingen vet...,
At den lå under snikmorderens hus,
Skjult av hans samling med sengelus,
Snikmorderen sang en sang da huset hans sprengte,
"Å nei, dette var det siste jeg trengte!", "
Uten et ord stormet han vekk,
Pakket med seg hest og sekk,
Han dro avgårde til Ostelandet,
Der kongen var kjent for sin høye panne,
På veien foran snikmorderen var det plutselig en kjempeøgle,
Den var urovekkende flink til å gjøgle,
Den sa: "Du er ikke en sarasener",
"Nei," sa snikmorderen, "men jeg kan gi deg blanke edelstener",
"Ooh," sa øglen, "hva vil du ha for dem?",
"Tredve gresskar og gjessene fem."
"DET ER IKKE NOK!"
"GI MEG DIN GAMLE BESTEMORS SOKK!"
Det ble rent for mye for vår kjære venn
Han ga øgla en fyrstikk og sa "Tenn!"
Øgla tente fyrstikken uten å tenke
Han skulle bare visst hva han kom til å senke
For over dem kom nemlig luftskipet "Hikkekopp"
Det hadde ikke bremser og fløy uten stopp
Rett mot fyrstikken øgla holdt opp
Skipets kaptein ropte "Hiv og hoi!"
"Jeg kan se helt til 'Bølgen og Moi'!"
På Bølgen og Moi vinket de desperat
De hadde ikke noe mat
Og de var innelåst, så luftskipet var deres eneste ressurs
De kunne bare be til guden sin, George W. Bush
Dessverre hadde han for lengst blitt sparket
Kapteinen på skipet hostet og harket
Da denne åpenbaringen gikk opp for ham
Skipet hans kom til å bli andedam
Fyrstikken var midt i glaningen
For Musikkorpsets Spesialtjenester ødela den spaningen
For de hadde fulgt snikmorderens bevegelser
Etter noen mistenkelige begravelser
Fyrstikken var i veien, så de tok en trombone
Den hadde de stjålet fra en ålekone
Ut av trombonen skjøt de en vannstråle
Og flammen forsvant som en halvstekt jåle
Øglen ble så overrasket at den tok på seg lue
Hoppet opp på snikmorderens skulder og skrek: "Nei gode guder, la meg skue!"
Han slo hodet rett i luftskipets mage
Og traff konduktøren, som het Brage
Brage hadde det ikke lett
Han hadde nettopp mistet sin hakkespett
Hakkespettens navn var Glenn
Den hadde vært hans eneste venn
Så sjokket av å bli truffet av en øgle
Var nesten som å ikke få gjøgle
Brage falt sammen og traff en spake
Han reddet seg opp med en båtshake
Spaken utløste rakettene på skipet
Det var de som var skyld i alt skvipet

Imens, et helt annet sted
Var paven og hans sekretær på vei ned
I en krypt som ingen visste om
Med mindre de hadde en veldig vom
Pavens sekretær hadde hans hellighets iPod på en silkepute
Paven selv hadde en silkelute
På den spilte han noter som åpnet en hemmelig dør
Ned i en sjakt, hvor i bunnen hvilte en stør
Støren var meget gammel og vis
Og hadde tjent seg rik på hurtigris
Paven spurte det ultimate spørsmålet:
"Hvordan kan jeg få mine menn til å slutte med gnålet?"
Støren svarte: "Gi dem gammelostpizza"
"Det kan jeg ikke gi til hans hellighet Gurke--han sier kun, Gi mæ Ritz'a!"
"Da kan jeg ikke hjelpe deg," sa støren og begynte å danse
Det var utrolig hva hans barter kunne sanse
Dansen var nemlig et telefonanrop
Han som satt på bredden og spiste sei kjente anropet som et hellig dop
Han svarte ved å børste sitt hår
Og ta farvel med Gunda, som ble riktig så sår
Men hun hadde i hvert fall karen sin
Som hadde tatt på seg parykk og ble riktig så fin
Snikmorderen begynte å gå mot vest
Dessverre manglet han nok sin hest
Så han fant en komodovaran å ri på
Dessverre skulle den bare til Flå
Snikmorderen måtte gå opp til en staselig gård
Som var vidt befolket av ulvekledde får
De spurte: "Har du noe bææææær?"
Han svarte: "Nei, ikke heeeeeer."
"Men hvis dere kan transportere meg til Edinburgh--"
"I'm sorry, we can't," sa en britisk sau, "We're in the middle of a national sorrow."
Fordi han ikke skjønte et eneste ord, satte sniken seg ned og gråt
Det eneste ordet han kunne på engelsk rimte med "appelsinbåt"
Den britiske sauens navn var Sam
Hans forhenværende bror hadde skiftet navn til Ham
Sam sa til sniken: "Don't cry. We'll give you a capybara"
"Though I have to warn you--it has belonged to a certain O'Hara."
Nå hadde snikmorderen fått nok
I frustrasjon tok han av seg en sokk
Og trakk den over Sams hode
Sam gnagde seg løs og resiterte et ode
"Wise art those who digeth a hole"
"Though I think thou art a hyperbole"
Gjennom en dør så sniken et flodsvin
Han gliste til Sam og sa: "Eg synas ikkje du ska' kvin!"
Så tok han flodsvinet og lagde en båt
Flodsvinet gjennom gjørma seg åt
Begge to kom seg til Edinburgh på denne måten
På veien tygde de seg gjennom friluftsrestauranten Flåten
Der satt det noen kambodjanske turister
De var igang med å steke rognebærkvister
Som de skulle spise med løvetann
Dessverre druknet alt sammen i vann
Alle klamret seg til flodsvinbåten, som holdt på å synke
Selv en urgammel mann uten en eneste rynke
Han hadde spist mye av størens hurtigris
Og alt kom jo med sin egen pris
Hele selskapet seilte inn i Edinburghs havn
Der fant de alle sin moders favn
Selv den gamle mannen og flodsvinet Jens
Som begge forlengst var moderlens
Plutselig ble byens borg knust av en kjempesommerfugl
Alle skrek og løp hver sin vei, selv stattholderen, som var aldri så full
Men snikmorderen hadde en genial plan
Han inviterte sommerfuglen til å spille dataspill over LAN
Sommerfuglen ble med, siden han var World of Warcraft-fan
Dessverre ble han totalt gruset av The Man
Som hadde en stor samling av kjempesommerfugler
Og denne ville sette på plass alle hans kones juveler
Så The Man spilte sin livs beste duell
Han håpet å få være med på Senkveld
Han slo sommerfuglen ned i sine sommerfuglstøvler
Som var belagt i sålen med ostehøvler
Slik endte sommerfuglen som et trofé
Stakkars store, tenk det!
Snikmorderen var temmelig tilfreds med seg selv
Han skrøt så meget av sitt veldige hell
At det samlet seg en mengde for å høre på
De undret seg alle: "Hva skjer så nå?"
Sniken tok ordet og sa: "Heretter ska' dykk ete flyndre"
"Så leng dykk et slikt vil ingen mer plyndre."
"Og borga vil reis seg atter på ny"
Så lenge dykk starter å tru på pappirfly."
"For pappirfly kjem te å herske øver verda"
"Og da bør dykk tilpasse dykk han Merda."
Mengden ble vred av slik blasfemi
At en franskmann våget å dra hit på ski
Merda var fransk, og det sier jo sitt
Han var like skikket til å herske som en hepatitt
Så mengden begynte å kaste haggis på ham
Han trillet ned i MacBurghers andedam
Der møtte han på Støren fra scene 24
Den lærte seg nå å spille lire
Den delte sin visdom: "Ikke spill sjakk på en søndag"
"Da kan De oppleve et meget sterkt ubehag"
Merda tok disse ord til sitt hjerte
Det banket plutselig med veldig en smerte
Han fikk hjerteinfarkt og døde
Og ble en del av Martes grøde
Marte var en tysk gullsmed
Som var kjent for å lage arsenikk av furuved
Dette var et meget farlig yrke
Heldigvis ga det henne mot og styrke
Hun var kjent som "Bombadabom-Marte"
Og når hun var rundt ropte alle, "Næmen faen svarte."
Hennes bukser var viden kjent
For å være hoven og betent
De hadde nemlig leverbetennelse
Og dro stadig til Påskepresten for å få sin erkjennelse
Marte likte ikke å få grøden sin full av døde franskmenn
Hun ville jo helst være alles menn
Hun sto fram fra mengden og sa til sniken der framme:
"Dette er hyggelig og fint, men kan du erstatte min gamle bilderamme?"
Snikmorderen, som en gang hadde vært snekker,
Var flink til å lage rammer med særegne sprekker
Sprekkene var portaler til andre dimensjoner
For det meste voktet av ålekoner
Ikke uventet, hadde Marte lyst på en slik
Snikmorderen ville helst finne på noe spik
Så han lagde en ramme som tok dem begge to
Til en dimensjon laget av lo
I loet bodde mange giftige badeender
Hver av dem hadde fjorten hender
Og meget Medusalignende tenner
Derfor hadde de ikke mange venner
De var ensomme og selskapssjuke
Så de fylte dagene sine med å luke
Gresskar vokste meget fruktbart langs loenes heier
Mellom dem gikk det noen interessante veier
Og Buskerudbjørnen danset forvirret forbi
Den rømte fra taksidermi
Mange kommunemenn ønsket å varme sine lunkne tær på dens skinn
Særlig varaordføreren, som het Linn
Hun ville helst ha ordentlig peiskos på en øy nede i Rom
Og drikke pærecider mens hun sa "Aaoom"
Dette likte Pæra meget lite
Det var HANS cider, ikke ei som lignet på en brite.
Han hadde til og med fått egen morderrabatt hos importøren
I sin vrede ropte han: "Tør en!?"
Han vekket alle i hovedkvarteret
Og varslet om at det var en inntrenger tilstede
Pelle og Roger kom løpende ned
Og Ole spratt opp fra sitt skjulested
I bokhylla bak "Børre Blekksprut"
Som var Ezio Auditores pangdebut
Alle fire trakk sine våpen mot Linn foran peisen
Selv Ole, som brukte mest tid til å rette på sveisen
Pæra tok et skritt fram mot alkoholtyven
"Hvorfor i alle dager stjal dy Snyven?"
Stakkars Linn skrek: "Jeg er alvorlig syk"
"Hvorfor er dy da på vei ned et stryk?"
"Cider og vannbasert moro kan kurere meg"
Proffen klødde seg i skjegget og sa: "Hva da med kakedeig?"
"Det har jeg ikke tenkt på, du er jammen grei!"
Proffen gliste og sa: "Jeg er alltid så snei."
Pæra følte seg barmhjertig i dag
Han omfavnet cideren og sa: "Dy var slikt et lystig lag."
"Og dy kan gå i matkjelleren og spise av Pelles ystekte terte"
Pelle fnøs og sa: "Men den var jo til meg og Ole og vi vil føle slik smerte!"
Pæra nærmet seg Pelle og hans arrete nese
Og stakk pekefingeren midt oppi fjeset
"Hvis dy ikke vil dele, kan dy bare gå yt"
"Hør her.... Ygo," sa Pelle, "Hvis du ikke flytter deg, sier jeg bare skyt!"
Like før det hele endte galt, kom Ezio Auditore inn
Han hadde mye på sitt tunge sinn
Da han så situasjonen foran peisen, ble han ikke blid
Han kastet kniven og ropte: "Dette finner jeg meg ikke i!"
Han dyttet hele gjengen ned i vannsklien
Den rutsjet hele veien til Nilen
Og reverserte, så alle kom igjen
"Nå," sa Ezio, "Hvis dere ikke vil være hverandres venn..."
"Kommer jeg til å steke bakendene deres og selge dem som bacon"
Og da ble det jaggu slutt på den steiken
Linn dro sin vei med veska full av ustekt kake
Hun tenkte som så at det skulle virkelig smake
Men visste ikke at Pelle likte å putte i plastikk
Og hun skulle bare visst hva slags helsekonsekvenser hun fikk
Hun døde en lite ærefull død et sted i en brønn
Som tidligere hadde slukt ordførerens sønn
På Tiberøya var assassinerne tilfredse med seg selv
Endelig fikk de ha TV-kveld
De fikk se både "Pretty Woman" og "Wanted"
Men Pelle og Ole hungret etter noe mer som Haunted
Men Ezio la ned veto og ville se "Casanova"
Så Proffen satt seg ned og spilte Pokémonspill fra Unova
Ole kom inn med en tomat- og kaffekake
Og sendte den rundt til alle som ville smake
Den kom tilbake til ham intakt
Og Pæra unnskyldte med: "Jeg skylle gjerne smakt."
Ole skjønte ikke hva Pæra sa
Og skrek desperat: "Men så ta en, da!"
Pæra ble skremt og tok en bit
I sitt stille sinn tenkte han at den smakte som skit
Fornøyd med det, spiste Ole resten av kaka selv
Han var den eneste som ble syk på en kveld
Mens han lå og spydde, kom det opp noe rart fra elva
Og Bjarte skrek: "Hei, slutt å skjelv, 'a!"
Torsteinbjørn kom opp med resten av kulten
Og proklamerte: "Lag mat, for jeg er sulten!"
Ole spratt opp, med ett helt frisk
Han hadde trukket inn eimen av gjørmefisk
Han disket opp med saueblærer og rottetær
Og for å piffe på smaken la han til fleinsopp og einebær
Kulten spiste av alle rettene
De synes det var meget så mettende
Som belønning fikk Ole et æresmedlemskap i kulten
Og streng beskjed om at han måtte vite når Torstenbjørn ble sulten
De gule kuttene forsvant under elvevannet igjen
Der trampet de flate Davy Jones' menn
*stormwing93 and I have collaborated and written this poem, every second line each.

Sorry if you can't understand Norwegian. Go learn it.

This was so much fun to do, and I recommend everyone to try it! We did it over MSN. To be continued!
Add a Comment:
 
:iconsnaphance93:
Snaphance93 May 5, 2011  Student Digital Artist
Turi, I love us.
Reply
Add a Comment: